Ole Staveteig 

Ole Staveteig er født 3 april 1968 i Florø. Ole plukket opp gitaren som 13 åring etter å ha hørt sin bestefar spille. Jo mer han spilte, jo mer måtte han øve, og det ble en sirkel han ikke kom ut av. Opptil 14 timer, kunne han i perioder sitte å klunke på gitaren hver dag. Som 14-åring startet han i den lokale rockeklubben i Florø, hvor han startet sitt første band. Det gikk stort sett i Creedence- og Purple-låter og etterhvert begynte de også å lage
egne sanger.

Noen år etter, startet han opp bandet "Broren Min Og De" sammen med noen kompiser, og etter en del lokale spillejobber, skjønte Ole at han kunne leve av musikken. I flere år som Eddie van Halen-kopi og Jimi Hendrix-fanatiker, fikk han som 16 åring sin første Stanley Jordan-plate (amerikansk tapping-artist) av moren sin. Det gjorde at han skjønte at gitaren kunne brukes til mer enn ordinært girtarspill. Som 17 åring flyttet Ole til Sandane, hvor han gikk musikklinjen på Sandane gymnas. Der begynte han å eksperimentere med forskjellige stilarter. Det dannet grunnlaget for den helt spesielle gitarteknikken han har idag. Ole har idag et massivt reportoire av teknikker som er lånt/stjålet fra andre gitarister, I tillegg til at han har utarbeidet en del teknikker som andre gitarister kommer til å stjele fra han i årene fremover.

Da Ole var 19 år, dro han til Oslo for å finne sin musikalske lykke. Det som stod i hodet hans på den tiden, var å starte et heavyband. Etter mange useriøse henvendelser, og en del mislykkede forsøk, bestemte Ole seg for å ta saken i egne hender, ved å lære seg en teknikk som gjorde at han kunne spille både komp og solo samtidig. Nå var det slutt med å ta hensyn til bandmedlemmer som ikke dukket opp. Nå skulle Ole klare seg på egenhånd. Samtidig skjedde det andre "ting" i livet til Ole, som begynte å oppta mye av hans tid. Den "tingen" ble etterhvert kona Therese og fire små barn, Daniel, Emily-Madelen, Benjamin og Jonathan.

Oles forbilder har alltid vært gitarister med et spesielt uttrykk. Eddie Van Halen, Mark Knopfler, Jimmy Page, Stanley Jordan, Richie Blackmore, Steve Vai, Bill Gibbons, Stevie Ray Vaughan og selvfølgelig Jimi Hendrix. Hans favorittplater gjennom alle tider er Dire Staits - Love Over Gold, LedZeppelin - II, Stevie Ray Vaughan - Texas Flood, Van Halen - Van Halen og Jimi Hendrix - Are You Experienced.

I 1992 kom Oles debut-album, "End Of August", gitt ut med egne penger og på et plateselskap som han startet med sin kamerat Nils Johan Pedersen. Denne plata kombinerte Oles heavyforståelse med hans nye gitarteknikk "tapping".

I 1995 kom oppfølgeren "Tap", gitt ut på C+C Records, etter at Christer Falck hadde sett Ole live på Lekter'n på Aker Brygge. Dette resulterte i platekontrakt og en ren "tapping"-cd, som inneholdt 8 coverlåter og 9 egenkomponerte sanger. Dette ble norges mest-selgende instrumentalalbum i 1995, og til nå C+C's største salgssuksess.

I 1996 flyttet Ole til Australia, for å promotere albumet sitt, og for å få inspirasjon til oppfølgeren. Det resulterte i at han slapp inn i det gode australske selskap og studioarbeid med bl.a. Tim Farris (INXS), perkussjonisten Sunil De Silva, og gitarist-brødrene Tommy og Phil Emmanuel (som er like store i Australia som Morten Harket er i Norge).

I 1997 kom oppfølgeren på C+C Records, "Mass", som var litt mer lavmælt enn forgjengeren, og inneholdt mer eller mindre bare egne låter.

I 1998 lagde NRK en egen dokumentar-film om Ole og teknikken hans, hvor bl.a. Tommy Emmanuel gjestet.

I 2000 ga Ole ut juleplata "Ave Maria".

Fra 2001 og frem til idag, har Ole turnert flittig rundt omkring i landet. Foreløpig live-høydepunkt er foran 8.000 mennesker, som oppvarmer for Prima Vera, i Oslo Spektrum. Ole har alltid hatt lyst til å hedre mannen som faktisk fikk han til å begynne å spille gitar i utgangspunktet, nemlig Jimi Hendrix. På sitt kommende album gjør Ole sine egne versjoner av Hendrix' tidløse klassikere. Han har lagt vekt på å gjøre Hendrix på forskjellige måter, med nye
innfallsvinkler. I tillegg til å synge og spille gitarer selv, har han med seg: Ole Paus (vokal på "Hei Jo"), Vidar Busk (gitar på "Little Wing"), Karen Jo Fields (vokal på "Castles Made Of Sand"), legendariske Sveinung Hovensjø på bass og Eivind Kløverød på trommer. Produsent er Bjørn Bergersen.